I denne artikkelen er fokuset hvordan komme i gang med programmering eller koding i skolen og kjernefagene matematikk, kunst og håndverk, naturfag og musikk.
Som en del av LK20 og kunnskapsløftet eller fagfornyelsen skal programmering og koding inkluderes i fag både i grunnskolen og videregående. Det ble besluttet at isteden for å gjøre programmering til et eget fag skulle det implimenteres i eksisterende fag. Det betyr at i fagene Kunst og Håndverk, Matematikk, Musikk og Naturfag er programmering og koding en del av læreplanen.
For mange skoler vil den naturlige inngangen til programmering være den lille datamaskinen tilpasset utdanning, micro:bit.
Til micro:bit finnes det en rekke tilleggsutstyr som er mer eller minder tilpasset bruk i utdanning ot STEM eller STEAM fag.
Hvorfor skal vi drive med programmering i skole?
Dette er et dypere spørsmål, men vi kan starte med det grunnleggende. Nemlig verden vi lever i, som i økende grad blir påvirket og styrt av datamaskiner og algoritmer. Det handler om å kunne forstå den verden vi lever i og beveger oss mot.
Alle går rundt med en mobil i lomma, men få vet hva som er inne i den og hva de ulike komponentene gjør. Ved å gi elever tilgang til tilsvarende komponenter bygger man teknologisk mestring og selvtillit.
Dette vil på sikt ha betydning også for de valgene vi som folk vil stå ovenfor, om det er å tillatte selvkjørende biler, droner, kunstig intelligens, eller bruk at AI til å treffe beslutninger for staten.
Noen gode tips for å komme i gang med koding i skolen
micro:bit er en liten microcomputer laget for å kunne brukes i utdanning, den er enkel å kode og har mye innebygd funksjonalitet. micro:bit brukes blant annet i det nasjonale (NOR) prosjektet Super:bit. Den ble utviklet av BBC som produserte over 1 million som ble delt ut til alle barneskoler i Storbritannia.
Lengre ned finner du en video der vi går igjennom de ulike funksjonene til micro:bit og hvordan du kan programmere den på en enkel og intuitiv måte.
Les mer på: https://microbit.org/
micro:bit kan gjøre mye, men langt fra alt. Det som gjør micro:bit så anvendelig er alle tilkoblingsmulighetene og ikke minst sensorene. Ved å koble til et styrekort slik som WonderKit control board gjør man det mulig å styre alt fra større NEO pixl LED striper, servoer, motorer og solonoider. Dette kan i sin tur brukes til droner, biler, svevebiler og andre byggesett. Slik vil elevene lære seg damaskinenes språk hvordan algoritmene fungerer og få den teknologiske mestringen og selvtilliten de trenger for å kunne forstå den digitale delen av verden.
Hvordan påvirker LK2020 og fagfornyelsen undervisningen?
Man finner de største dreiningspunktene i det overordnede grunnlaget til kunnskapsløftet eller fagfornyelsen. Det var under tilvirkningen av fagfornyelsen diskusjon rundt om programmering skulle få plass som et eget fag, noe det ikke ble. Programmering i skolen skal derimot inngå som en del av andre fag. På grunnskolen er programmering er en del av fagene Matematikk (MAT01-05, MAT07-02), Kunst og Håndverk (KHV01-02, KHV02-02), Naturfag (NAT01-04, NAT02-04)Musikk (MUS01-02, MUS02-02) og selvsagt Valgfag programmering (PRG01-02). På videregående inngår programmering i enda flere fag, og det kommer et egen innlegg som tar for seg enkelte av fagene som er relevante.
I verdigrunnlaget finner vi blant annet:
1.2 Identitet og kulturelt mangfold
1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet
1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang
1.5 Respekt for naturen og miljøbevissthet.
https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/
Nøkkelen for å lykkes med programmering eller koding i skolen er for deg som lærer å kunne tilstrekkelig om makecode og micro:bit (om dere bruker disse).
Du trenger ikke bli ekspert for å ta i bruk disse verktøyene! Og det viktigste er å hoppe ut i det å bare begynne å teste dem ut.
Om du aldri har vært borti programmering eller bruk at dette i skolen og fagene. Da kan det å bli med på et kurs være en god ide.
Her er noen videoer som forklarer micro:bit og bruksmåte:
Hvordan programmere micro:bit og bruke kodeblokken i makecode
Det finnes en rekke muligheter for kurs og kompetanseheving knyttet til programmering generelt og micro:bit spesielt. Høgskoler og Universiteter har kompetansehevings kurs for lærere og Vitensenter rundt om i landet har egne kurs spesielt knyttet opp til sitt prosjekt Super:bit.
Dette er med på å danne et godt kunnskapsgrunnlag, men vi anbefaler også at lærere får kompetanse direkte knyttet til de læremidlene som skal brukes, og fortrinnsvis i tråd med læreplanene og kompetansemålene.
Kurs & workshops:
I denne artikkelen får du konkrete eksempler på oppgaver og hvilke kompetansemål du oppfyller i prosjektene.
Artikkelen kommer i løpet av September.
UDIR – bloggen: Hvordan jobbe med algoritmisk tankegang og programmering i skolen?
Skaperskolen: Undervisningsopplegg
Lær Kidsa Koding: Kodetimen
Super:bit prosjektet: Lær andre programmering
—